Prosjekt brief
IDG3910 Bacheloroppgave
I bacheloroppgaven utviklet vi en løsning for å sikre bedre kildesortering for innbyggere i Gjøvik og omegn, på oppdrag fra Betera AS, for renovasjonstjenesten Horisont Miljøpark IKS. Sluttproduktet ble en tredelt løsning som har potensial til å øke kunnskapen om, og motivere til, kildesortering.
Figma link: https://www.figma.com/file/j7QA7aQps0XwjH6Tb3xOeB/Prototype?type=design&node-id=1%3A2&mode=design&t=ngDMCB8JSQpqmbHe-1
Figma link mobilapp: https://www.figma.com/proto/j7QA7aQps0XwjH6Tb3xOeB/Prototype?page-id=1%3A2&type=design&node-id=306-2162&viewport=-8932%2C1993%2C0.62&t=HBoI2dnt6g9IgiPk-1&scaling=scale-down&starting-point-node-id=354%3A2174&mode=design
BAKGRUNN
Oppdraget er gitt på grunnlag av et ønske om å øke sorteringsgraden i kommunene Horisont leverer sine tjenester til. Gruppen har fokusert på problemet fra et innbyggerperspektiv og hvilke psykososiale faktorer som påvirker kildesortering. Gruppens problemstilling i prosjektet var: "Hvordan kan vi få kildesortering til å oppleves som meningsfylt og la brukerne se verdi av eget bidrag, slik at de ønsker å bidra?”.
Våre viktigste funn var at liten motivasjon til kildesortering, og manglende kunnskap om hvordan avfall skal behandles og om hva som skjer med avfallet etter henting, var faktorer som førte til lavere kildesorteringsgrad
MINE OPPGAVER
Jeg var 1 av 4 interaksjonsdesignere på gruppen hvor vi fordelte arbeidsoppgavene. Mitt hovedansvar for gruppen var å være sekretær. Dette innebar å holde kontrollen over prosjektet, at alt ble gjort innenfor tidsrammer som ble satt, og at vi ikke hoppet over noen steg. Noe av mine hovedoppgaver under prosjektet var å observere og innhente og kartlegge innsikt til prosjektet, samt ha ansvaret for at vi gjorde nok tester og idèerte nok underveis.
PROSESS
Metoder: intervju, ekskursjon, observasjoner, brainstorming, skissering, lo-fidelity prototyping, personas, samskapingsworkshop, scenarioer, brukertesting, usability heuristics, mid-fidelity prototyping, hi--fidelity prototyping.
Verktøy: Google Docs, Balsamiq, Miro, Figma.
PROSESS FØR PROTOTYPING
I bacheloroppgaven fikk vi mulighet til å jobbe tett med en ekstern arbeidsgiver Betera AS, for renovasjonstjenesten Horisont Miljøpark IKS. Vi fikk ulike problemstillinger fra Betera AS, hvor vi valgte å arbeide med utfordringene knyttet til innbyggernes sorteringsgrad og Horisonts omdømme.
Vi ønsket i dette prosjektet å skape ett produkt for alle grupper i Gjøvik og omegn, for å skape mest mulig nytte. For å kunne skape dette, ønsket vi å få hjelp fra befolkningen ved å utføre observasjoner og intervjuer. Observasjoner ble gjennomført under middagen hos ulike familier og bofellesskap for å skape mest mulig bredde. Her fikk vi innsyn i systemet de hadde for kildesortering, og hvordan de oppførte seg under og etter matlaging. Her kunne vi spesielt se på hvordan de sortere søplet sitt i hvilken situasjon. Det ble også gjennomført intervju etter middag for tanker rundt problemstillingen.
Med mye innsikt fra observasjoner kunne vi gå løs på å definere problemet og idèfasen. Noe av det viktigste vi gjorde her var å ha en samskapingsworkshop med innbyggere og arbeidsgiver. Under workshopen fikk vi mye god innsikt for hvordan problemet er fra hver sin side, og vi kunne derfor begynne med prototyping og testing.
PROTOTYPING PROSESS
Fasen for prototyping startet vi med Minimum Viable Product, forkortet som MVP for å gjøre en realitetssjekk av de mest grunnleggende funksjonene, før vi gikk over på low-fidelity for å teste funksjonalitet og innhold. Denne hadde noen få klikkbare elementer for at testere skulle få en lettere opplevelse under testingen.
Etter at informasjonsarkitekturen og navigasjonssystemet hadde blitt testet ut, gikk vi over på medium-fidelity prototype. Denne ble mer utarbeidet en low-fidelity, for å kunne se nøyere på informasjonsarkitekturen. Vi valgte å lage en medium-fidelity før high-fidelity for å teste om det var noe å skape, for å gjøre det enklere å kaste idèen om den ikke funket. Dermed la vi inn et litt mer utarbeidet navigasjonssystem, og endret funksjoner basert på brukertester av Lo-Fi prototypen. Mid-Fi er en mer detaljert versjon av en Lo-Fi, som gir oss og brukerne et litt mer tydelig bilde på hvordan applikasjonen kan se ut og fungere.
Etter Mid-Fi prototypen bygde vi en High-fidelity prototype i Figma med en ferdig flyt av funksjoner og informasjon som vi hadde samlet inn gjennom hele prosessen. Forskjellen mellom en Lo-Fi og en Hi-Fi, er at brukeren som tester vil jobbe seg mer realistisk gjennom prototypen som ser ut som et ordentlig produkt. I tillegg til å være den versjonen basert på flest tilbakemeldinger fra ekte brukere.
Under testingen ble det også oppdaget at appen ikke kunne stå alene, som resulterte i å gå litt tilbake til start for å se på hva brukerne ønsket. Dette resulterte derfor i en 3-delt løsning.
3-DELT LØSNING
Vår renovasjon
Appen navnga vi Vår renovasjon, og er en oppgradert versjon av appen som blir brukt i dag, MinRenovasjon. Det nye navnet skal gi assosiasjoner til at kildesortering og renovasjon er noe vi samarbeider om i et fellesskap, og er noe som angår oss alle. Appen inneholder en hjemmeside med tømmekalender og rullende nyhetshistorie. Quiz-siden, med ukens quiz der man kan være med i trekningen av premier en gang i måneden. Quizen har som formål å fremme læring og gi tilbakemelding på innbyggernes sorteringskunnskaper. Avfallsreisen, som skal ta innbyggerne gjennom stegene avfallet blir behandlet for å informere. På samme side kan man også lese mer om statistikk for Horisont sine kommuner og effektene av kildesortering generelt. Avfallsreisen har som formål å gi innbyggerne informasjon og kunnskap som kan motivere til god kildesortering. Vi har også en søkeside som har en lenke til sortere.no. Denne lenken ligger også øverst på hjemmesiden. Formålet med søkesiden er å enkelt kunne finne informasjonen man har behov for.
Appen dekker et eksisterende behov blant hovedsakelig voksne med bolig. Likevel viser brukertestene at appen trenger god “pull”-markedsføring for at innbyggerne skal vite at tilbudet finnes. Som støtte til Vår renovasjon-appen, vil en avfallsinfluencer nå ut til mange unge, og kunne fungere som en indirekte promotering av appen.
Avfallsinfluencer
Ett av våre hovedfunn var kunnskapsmangel hos innbyggerne, samtidig viste spørreundersøkelsen at respondentene vurderte sin egen sorteringsgrad relativt høyt. Om man ser på dette misforholdet som en effekt av Dunning-Kruger effekten, hvor en manglende kompetanse på et felt fører til en overvurdering av egne prestasjoner, kan avfallsinfluenceren åpne for at følgerne utvider sine kompetanseområder på flere måter. En måte å redusere Dunning-Kruger effekten på er ved å få tilbakemeldinger fra andre. Influenceren vil på sin side kunne poste innlegg med tilbakemeldinger om typiske feil som gjøres i Horisonts kommuner, og hvordan man gjør det riktig. Dermed får influenceren gitt tilbakemeldinger om feil som ikke kan avdekkes av renovatørene til mange på en gang.
En fordel med influenceren vil kunne bringe ny kunnskap til innbyggere på plattformer de allerede oppholder seg, i stedet for at de må søke aktivt etter informasjon. Dette forutsetter at avfallsinfluenceren blir en profil som målgruppen oppdager og ønsker å følge på sosiale medier.
Sorteringsguide og klistremerker
Sorteringsguiden kan være nyttig for innflyttere i en ny kommune med andre sorteringsregler. I tillegg er det en kompensering for de digitale løsningene med tanke på innbyggere som ikke er så digitalt kyndige, for eksempel de eldre generasjonene, eller de som foretrekker fysiske hjelpemidler. Dette ble også lagt merke til under samskapingsworkshopen, der de eldre deltakerne ofte kom med fysiske løsninger.
Den fysiske sorteringsguiden er basert på den eksisterende guiden på Horisont sin hjemmeside, og inneholder informasjon om hva som skal i hver fraksjon, og til miljøstasjonen.
Klistremerkene var en idé inspirert av Wennevik, Penkala og Thorsen sin studie av “social norm messages”, som viste seg å være mer effektivt enn informasjonsplakater for atferdsendring. Her gikk vi for å bruke korte fakta og statistikk for å oppmuntre til å kildesortere. Ideen ble også inspirert av funn gjort i observasjonsstudien, hvor en av deltakerne hadde gode markeringer med lapper teipet på fraksjonene. Dette bidro til at de i husholdningen, og besøkende, kunne enkelt se forskjell på fraksjonene.
